Høringsinnspill til kystsoneplanen for Varanger-fjorden
Det vises til brev av 30.05.22 som legger interkommunal kystsoneplan for Varanger - kommunedelplan ut på høring med frist 31.08.22. Kirkenes Næringsforening gir med dette sitt høringssvar til Sør-Varanger kommune basert på forslagets bestemmelser og retningslinjer, planbeskrivelse og konsekvensutredning, konsekvensutredning for enkeltområder, innspillshefte og planarbeid, kart og temakart.
Overordnet vil Kirkenes Næringsforening påpeke at Sør-Varanger, Øst-Finnmark og hele Finnmark har naturgitte fordeler som burde tilsi et større og sterkere næringsliv. Mulighetene innenfor mineralnæringen, sjømatnæringen, fornybar energi, reiseliv og opplevelser, kunst og kultur og logistikk har ikke forsvunnet. Disse mulighetene krever derimot at man gjøre kloke beslutninger innen særlig arealpolitikk, og at man ønsker både mennesker og kapital fra inn- og utland velkommen. Sør-Varanger er i en konkurransesituasjon med mange sammenlignbare kommuner, hvis man ønsker vekst må man derfor være villig til å bli bedre.
Kirkenes Næringsforening mener arbeidet som er gjort har vært omfattende og dyptgripende. Det er gjort mange avveininger basert på prinsipper som er lagt tidlig i prosessen og som gjennomsyrer forslaget som det ligger nå. Kirkenes Næringsforening sitt utgangspunkt til kystsoneplanen for Varanger var en mest mulig næringsvennlig plan, som legger et fundament for at det skal være lett å drive næringsvirksomhet i ulike bransjer i Varangerfjorden. Det oppleves at denne planen ikke legger dette prinsippet til grunn.
Anbefaling fra Kirkenes Næringsforening:
- Interkommunal kystsoneplan for Varanger - kommunedelplan vedtas ikke.
- Det legges frem ny innstilling for Sør-Varanger hvor oppdrettsnæringen får tilslutning til nye lokasjoner i henhold til innsendt høringsinnspill fra Lerøy Aurora AS av 5.11.2020 med endringer av 24.02.2022.
- I bestemmelser og retningslinjer pkt. 4.4.8 kombinerte formål i sjø og vassdrag - flerbruk med akvakultur (VK208) skal det ikke kreves reguleringsplan for akvakulturanlegg.
Det er vanskelig for Kirkenes Næringsforening å forstå hvorfor man ikke ønsker en næring som skaper store verdier for nasjonen og lokalsamfunn mer velkommen. Det kan vises til andre mindre steder i Norge, som Skjervøy kommune, som har en sterk tradisjonell fiskerikultur og et stort innslag av oppdrettsnæringen. Dette har ført til mange arbeidsplasser og store investeringer. Kystsoneplanen som den ligger nå sier effektivt nei til oppdrettsnæringen, og viser derfor negativitet til en av de mest bærekraftige næringene som finnes.
Det vil være rundt 9 milliarder mennesker på kloden i 2050. Det vil trenges en økning i produksjonen av matvarer på 30 % for å mate en større verdensbefolkning. Oppdrettsfisk krever mindre fôr enn andre arter for å vokse ett kilo og produksjonen krever lite areal. Kirkenes Næringsforening mener Sør-Varanger kommune har et globalt ansvar i en voksende verden.
Enhver næring setter et fotavtrykk og har konsekvenser, oppdrettsnæringen blir derfor regulert gjennom en trafikklysmodell. Fiskeridirektoratet beskriver at "trafikklyssystemet skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen og legger opp til vekst innenfor en moderat risikoprofil på seks prosent annethvert år." For 2022 får alle "grønne" områder få tilbud om å øke produksjonskapasitet med 6 prosent. Hvis man sammenligner produksjonsområde 12 og 13, henholdsvis Vest- og Øst-Finnmark ser man betydelig flere lokaliteter i Vest-Finnmark. På tross av dette betegnes produksjonsområdet i Vest-Finnmark bærekraftig og kan få videre vekst. Spørsmålet kommunestyret må stille seg er om Varangerfjorden, og kysten i Øst-Finnmark, er mye mer spesiell enn i Vest-Finnmark. Eller om det handler om politisk vilje.
Det er generelt veldig overraskende at Sør-Varanger kommune ikke er mer fremoverlent, og Kirkenes Næringsforening forventer at Sør-Varanger kommune selv legger mer til rette for næringslivet. Det er direkte ulogisk å ha møter med statlige styringsmakter i en vanskelig situasjon for deler av næringslivet i Sør-Varanger kommune i dag, mens man effektivt sier nei til oppdrettsnæringen neste dag. Kirkenes Næringsforening mener derfor også at Sør-Varanger kommune må ta et større ansvar for oppdrettsnæringen hvis Nesseby kommune, Vardø kommune og Vadsø kommune ikke tillater ytterligere lokasjoner i sine fjordområder som høringsforslaget tilsier. Sør-Varanger som lokalsamfunn kan få et ytterligere bein å stå på med å være positiv til oppdrettsnæringen.
I Menon Economics rapporten for Nord-Varanger "Varanger=Utvikling" av desember 2021 fremheves det i kapitel 6 mål for samfunnsutviklingen at det strategiske målet må være at "Nord-Varanger skal være en region med stabil bosetting preget av livsglede, mangfold og nærhet." De strategiske veivalgene er listet opp i 6 punkter (s.134 Varanger=Utvikling) hvor man innenfor næring må satse systematisk på utviklingen av næringer.
Sør-Varanger kommune har ikke deltatt i utarbeidelsen av rapporten eller i arbeidet, men Sør-Varanger er ikke ulike øvrige kommuner i Øst-Finnmark i utviklingstrekk. Denne rapporten ble presentert under næringslivsdagen i Vadsø 21.oktober 2021. Det tok kommunene i Nord-Varanger under 7 måneder å si nei til én av tre næringer man skulle "legge særlig vekt på" hvis høringsutkastet til kystsoneplanen ender som politisk vedtak.Kommunene skal legge til rette for en systematisk utvikling av nærings i regionen med særlig vekt på sjømat, reiseliv og vindkraft. Utviklingen skal fremmes gjennom samarbeid mellom næringsaktører og myndigheter på tvers av kommunegrensen. (s.134 Varanger=Utvikling).
Den positive økonomiske påvirkningen oppdrettsnæringen kan ha for Sør-Varanger kommune er udiskutabelt. Under kommunestyret i Sør-Varanger kommune 25.mai 2022 presenterte oppdrettsselskapet Lerøy Aurora selv deres mulighet for vekst hvis det ble lagt til rette med flere lokasjoner. Betydningen av økt produksjon til 20.000 tonn laks kan bety 50 helårige arbeidsplasser til sjøs, 40 helårige arbeidsplasser i slakteri og 25 helårlige arbeidsplasser i foredling. Det er i tillegg beregnet ca. 115 sysselsatte i ringvirkninger lokalt og regionalt i service og leverandørindustrien. Dette vil gjøre oppdrettsnæringen til en betydelig arbeidsgiver i Sør-Varanger. Kommunestyret bes tenke seg en situasjon hvor Sør-Varanger kommune blir stor innenfor flere bransjer, og derav ikke blir så sårbar for endringer i markedssituasjoner for enkeltbransjer grunnet geopolitikk eller andre endringer. De to mest næringsvennlige grepene man kan gjøre er å være forutsigbar og fremoverlent og si ja til næringslivet.
Generelle innspill
Kirkenes Næringsforening mener det vil være nødvendig med et tettere samspill mellom Sør-Varanger kommune og næringslivet i fremtidige revisjoner av kystsoneplanen. Det anbefales at næringslivet også får delta i styringsgrupper i slikt arbeid. På denne måten kan man på et tidlig mulig tidspunkt avklare prinsipielle standpunkter.
Nyheter
