Ny analyse: Sanksjonene rammer lokalt – omstillingen kan ikke bæres av bedriftene alene
– Norge har valgt en nødvendig sanksjonspolitikk, men kostnaden bæres ikke likt. Bedrifter i Sør-Varanger har mistet kunder, markeder og inntekter nærmest over natten. Da må nasjonale myndigheter også ta ansvar for omstillingen, sier Kristina Amalie Hamre, daglig leder i Kirkenes Næringsforening.
Russisk grensehandel i Sør-Varanger er redusert fra rundt 60 til 10 millioner kroner, mens Kirkenes havn har mistet om lag 90 prosent av inntektene fra russiske fiskefartøy. En ny analyse dokumenterer hvordan nasjonale og internasjonale beslutninger rammer næringslivet ved Norges yttergrense. Kirkenes Næringsforening mener staten nå må følge opp med målrettede tiltak for investeringer, omstilling og bosetting.
– Norge har valgt en nødvendig sanksjonspolitikk, men kostnaden bæres ikke likt. Bedrifter i Sør-Varanger har mistet kunder, markeder og inntekter nærmest over natten. Da må nasjonale myndigheter også ta ansvar for omstillingen, sier Kristina Amalie Hamre, daglig leder i Kirkenes Næringsforening.
Russisk grensehandel i Sør-Varanger er redusert fra rundt 60 til 10 millioner kroner, mens Kirkenes havn har mistet om lag 90 prosent av inntektene fra russiske fiskefartøy. En ny analyse dokumenterer hvordan nasjonale og internasjonale beslutninger rammer næringslivet ved Norges yttergrense. Kirkenes Næringsforening mener staten nå må følge opp med målrettede tiltak for investeringer, omstilling og bosetting.
– Norge har valgt en nødvendig sanksjonspolitikk, men kostnaden bæres ikke likt. Bedrifter i Sør-Varanger har mistet kunder, markeder og inntekter nærmest over natten. Da må nasjonale myndigheter også ta ansvar for omstillingen, sier Kristina Amalie Hamre, daglig leder i Kirkenes Næringsforening.
Russisk grensehandel i Sør-Varanger er redusert fra rundt 60 til 10 millioner kroner, mens Kirkenes havn har mistet om lag 90 prosent av inntektene fra russiske fiskefartøy. En ny analyse dokumenterer hvordan nasjonale og internasjonale beslutninger rammer næringslivet ved Norges yttergrense. Kirkenes Næringsforening mener staten nå må følge opp med målrettede tiltak for investeringer, omstilling og bosetting.
– Norge har valgt en nødvendig sanksjonspolitikk, men kostnaden bæres ikke likt. Bedrifter i Sør-Varanger har mistet kunder, markeder og inntekter nærmest over natten. Da må nasjonale myndigheter også ta ansvar for omstillingen, sier Kristina Amalie Hamre, daglig leder i Kirkenes Næringsforening.
Rapporten «Sanksjonenes skygge» er utarbeidet av Orinor AS på oppdrag fra Kirkenes Næringsforening. Den gir for første gang et oppdatert, samlet faktagrunnlag for utviklingen etter pandemien og innstrammingen av sanksjonene mot Russland i Sør-Varanger.
Analysen viser at belastningen er konsentrert i næringer som tidligere var tett knyttet til grensehandel og russiske fiskefartøy. Trafikken over Storskog har sunket til om lag 20 prosent av nivået før pandemien, og ligger nå på om lag 50 000 passeringer i året. I utsatte deler av detaljhandel, marine næringer og serviceindustri falt omsetningen samlet med rundt 160 millioner kroner fra 2023 til 2024.
Tre funn som viser omfanget
- Russisk detaljhandel i Sør-Varanger er anslått redusert fra rundt 60 millioner kroner før pandemien til om lag 10 millioner kroner i 2024.
- Kirkenes havns inntekter fra russiske fiskefartøy er redusert med om lag 90 prosent. Med 2021 som normalår anslås inntektstapet til rundt 3,22 millioner kroner årlig.
- Antall anløp av russiske fiskefartøy ved Kirkenes havn falt fra 419 i 2019 til 205 i 2025. Havnen budsjetterer med bare 20 anløp i 2026.
- Omsetningen i utsatte deler av detaljhandel, marine næringer og serviceindustri i Sør-Varanger falt samlet med rundt 160 millioner kroner fra 2023 til 2024. Tallet beskriver utviklingen i næringene og er ikke et isolert mål på sanksjonstap.
Fra dokumentasjon til handling
Kirkenes Næringsforening støtter Norges nødvendige reaksjon på Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Samtidig mener foreningen at staten må erkjenne at konsekvensene av sikkerhets- og utenrikspolitiske beslutninger er geografisk skjevt fordelt.
Når næringslivet ved Norges, NATOs og Schengens yttergrense mister etablerte markeder og inntekter, må den nasjonale oppfølgingen stå i forhold til belastningen.
Analysen viser det vi alle har visst; oppfølging og handling er nødvendig. Kirkenes Næringsforening mener staten må følge opp regionen med tiltak som står i forhold til den dokumenterte belastningen. Foreningen peker særlig på behovet for bedre rammevilkår for investeringer, omstilling og bosetting.
Kirkenes Næringsforening har via medlemsdialog tidligere laget en tiltaksliste for handlinger som næringslivet mener er nødvendig, og som viser hvilke konkrete grep man savner at staten tar.
I blant tiltakslistens punkter ber KNF regjeringen om fire beslutninger
- Kraft og nett: sikre framdrift i 420 kV-forbindelsen østover og en forpliktende plan for nødvendig nettkapasitet videre til Sør-Varanger.
- Sydvaranger: avklare statlig medvirkning og risikoavlastning som kan utløse privat kapital og bidra til realisering av ny gruvedrift.
- Flytilbud: sikre et forutsigbart ettermiddags- og kveldstilbud mellom Kirkenes og Oslo som gjør dagsreiser mulig.
- Omstilling: etablere et målrettet program for sanksjonsutsatte bedrifter og maritimt og havnerelatert næringsliv.
– Bedriftene har vist en imponerende evne til å finne nye markeder. Men omstillingsevne må ikke brukes som argument for at regionen skal klare seg alene, sier Hamre.
Næringslivet har vist stor omstillingsevne
Rapporten viser samtidig at flere bedrifter har lykkes med å finne nye markeder. Antall årsverk i private aksjeselskaper i Sør-Varanger har økt fra 1085 i 2020 til 1328 i 2024. Verdiskapningen i privat næringsliv har også økt, fra 720 millioner kroner i 2020 til 1,08 milliarder kroner i 2024.
- Kimek og Barel trekkes fram som eksempler på virksomheter som har omstilt seg etter bortfall av Russland-relatert aktivitet.
I Øst-Finnmark er kvotekuttene den største belastningen
For Øst-Finnmark samlet er årsaksbildet mer sammensatt. Den inflasjonsjusterte omsetningen falt med om lag 1,4 milliarder kroner fra 2023 til 2024, og verdiskapingen i marine næringer ble redusert med om lag 313 millioner kroner, tilsvarende 51 prosent. Analysen peker på kvotenedgangen i fiskeriene som den klart viktigste forklaringen, mens sanksjonene har forsterket belastningen, særlig i serviceindustrien.
Om rapporten
«Sanksjonenes skygge – Analyse av vestlige sanksjoners påvirkning på næringslivet i Sør-Varanger og Øst-Finnmark» er datert 30. juni 2026. Rapporten er utarbeidet av Orinor AS på oppdrag fra Kirkenes Næringsforening og finansiert av Finnmark fylkeskommune. Regnskapsanalysen omfatter perioden 2020–2024.
Kontakt
Kristina Amalie Hamre
Daglig leder, Kirkenes Næringsforening
E-post: kristina@kirkenesnf.no
Rapporten i sin helhet kan leses her: Sanksjonenes skyggeside
Nyheter
