Nå når alle statsrådene har reist
Regjeringen har vært kjapp på ballen. De har kommet med krisetiltak for næringsaktører som blir påvirket av sanksjonene, men så rapporterer bedriftene som blir mest berørt at tiltakene ikke treffer. Da har man mer eller mindre gått ett steg frem, og ett steg tilbake.
Etter alle møtene med statsrådene så sitter jeg igjen med et klart bilde på at all politikk er lokalpolitikk. Staten setter rammevilkår for skatter og avgifter og vedtar lovene som kommuner og fylker skal håndheve. Trenger du derimot en plass å ha bedriften din så kontakter du kommunen. Ungene skal gå i skole eller barnehage, du kontakter kommunen. Det finnes ikke en stat som kan skape aktivitet for oss, det er vi selv som må gjøre det.
Jeg tenker da på min gode venn i Bugøynes. Gentjan Kryeziu. Han har satset med Bugøynes Fiskeriservice, et ferskt medlem i Kirkenes Næringsforening. Bildet er fra i fjor sommer hvor leder for Sjømatklyngen i Senja, Thomas Bartholdsen, besøkte Sør-Varanger. Fremtiden til Sør-Varanger er summen av all aktivitet som enkeltpersoner alene eller sammen med andre finner på. Vær som Gentjan kan man si. Hei på folk som Gentjan og alle andre som prøver å skape noe.
Vi har hatt nasjonens øyner på oss i over 2 måneder. Hva har vi gjort med den oppmerksomheten? Jeg er usikker nå. Jeg tror og håper at den demografiske utviklingen vi står ovenfor har fått nasjonens oppmerksomhet. Ungdommen flytter vekk, og verken politikk eller næringsliv har greid å snu trenden. Vi kan gjerne skylde på politikere, men har vi selv skapt arbeidsplassene som ungdommen vil ha? Det finnes ikke ett svar på hvorfor ting er blitt som de er blitt. Vi sloss mot en supertrend som heter urbanisering. Den tendensen vi ser hvor folk ønsker å bo i byer er verdensomspennende. Det er lett å bli matt av utviklingen, men det er kun vi som bor her som kan gjøre noe med det. Vil lavere skatt for enkeltpersoner og enda mer nedskriving av studielånet føre til et en massiv tilflytting?
Som tilflytter til Sør-Varanger kommune så kan jeg tillate meg å være litt høy og mørk. Hvorfor har det blitt som det har blitt? Vel, vi har jo sagt nei til mye. Og vi har kranglet istedenfor å samarbeide. Det er vann under broen. Fortiden får vi ikke gjort noe med. Det eneste jeg kan si til det er å henvise til min hjemplass Skjervøy hvor man med god lokalpolitikk har fått til mye. Tilslutt er all politikk lokal.
Slik er det i Sør-Varanger også. Den viktigste premissgiveren for utviklingen av vårt lokalsamfunn er de lokale reguleringene. Fra store beslutninger til små beslutninger. Vi kan liste noen opp.
- Få på plass lett tilgjengelige næringstomter. Det er fundamentet for videre bedriftsetableringer. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er.
- Få flere mærer i fjorden. Varangerfjorden er ikke verdens mest spesielle fjord. Sameksistensen vil gå bra. Skal vi virkelig akseptere nok engang at man sier nei til en næring med superprofitt? Se til Vest-Finnmark og andre regioner som har lyktes.
- Selg unna større boligområder til private aktører. For å få fart på boligbyggingen må kan man spille på alle gode krefter. Den sosiale boligbyggingen gjøres jo allerede i samarbeid med private aktører.
Djevelen er i detaljene. Man må gå i dybden av alle saker for å komme frem til gode beslutninger.
Nå som alle statsrådene har dratt så er vi som bor er igjen. Som vanlig. Hva skal vi da gjøre med tiden vi har på denne jorden? Vente på flere statsråder? Det er særlig to store prøvelser i år. Kystsoneplanen som bestemmer hva som skal være i våre havområder, og endelig beslutning på næringstomter. Hvis disse to prøvelsene får kloke vedtak så er vi plutselig i en ny situasjon.
I neste innlegg vil jeg skrive om alle mulighetene vi har i denne regionen. Og de er det ikke få av!
Nyheter
